Sibelius

Hunden min! Bordercollie/pyrineermix, forvokst hyperaktiv hårball!

Pluggen

ÆÆÆH! Sauehunden sin det :)

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Hold ut mitt barn

Hold ut mitt barn, for meg er du en dyrebar juvel.
Jeg teller alle tårene som renner fra din sjel.
Jeg elsker deg, min kjærlighet skal fylle deg med sang.
Det håpet jeg har kalt deg til, skal du få se en gang.

Hold ut, mitt barn, gi ikke opp, snart bryter lyset frem.
Mitt øye våker over deg til du er kommet hjem.
I hjertet mitt er mange rom, og et er bare ditt.
Der inne er du alltid trygg, du kjære barnet mitt.

Hold ut mitt barn, jeg er hos deg, når du alene står.
Jeg leder deg, jeg er ditt lys når du i mørket går.
Min nåde skal beskytte deg. Jeg omgir deg med fred.
I all din sorg og lidelse er jeg ditt skjulested.

Haldis Reigstad

Foto: Gjertrud Øygard Hienerwadel

Nyttårsforsett

Har aldri hatt nyttårsforsetter før, men har lovt noen tullinger å blogge litt igjen i år. Så det blir nyttårsforsettet mitt, da! Har ikke så fryktelig mye å skrive, eller, har fryktelig mange oppgaver jeg skal skrive, men det er liksom noe annet det, da.
Er for tida på studiesamling i Tromsø, prøver å leke seriøs å ta en utdannelse. Særlig at det kler meg!? Tar barnevern deltid via høgskolen i Harstad, med samlinger på UiT. Idag begynte vi med juss, må ha vært skyhøy kaloriforbrenning! Hardeste styrketreninga øynene mine har opplevd på lenge iallefall.

Mandag kjøpte jeg en banan (se bilde: banan 1) på kantina på MH. Den var så vanskelig å få opp at det i seg selv burde vært grunn nok til reklamasjon. I tillegg var skallet så fullt av banansaft (og det er fremdeles noe av det ekleste jeg vet) at jeg, ja jeg vet ikke hva egentlig. Tirsdag kjøpte jeg en banan på mix på UiT, men det må ligge en slags bananforbannelse over meg. Den var ekkel (se bilde: banan 2), og nok en høyst aktuell reklamasjonssak spør du meg! Idag, onsdag, kjøpte jeg banan på rema før skolestart. Den var helt perfekt faktisk! Liten, passe moden, lett å åpne uten negler og sikla ikke banansaft ut av skallet på den. Spiste den før det slo meg at den burde avbildes. :-)

banan 1

banan 2

Bæsj med mais i

Oi. Har jo ikke blogga siden påska. Haha, ikke at det va det verst tenkelige akkurat!

Jeg lever. Påskeferien i Israel del 2 kommer senere (sannsynligvis ikke). Året som 1åring på Val vgs er over, et fint, lærerikt, tøft år med minner for livet. Gleder meg til enda ett! Miljøarbeider 1 år til, here I come! Og nå først er det sommerferie. Befinner meg for tida i Alta for første gang på 1 år. ETT ÅR! Æh! Har såvidt sett sola, en dag var vi oppi 11 varmegrader også. Haha!
Men Alta har jo mer å by på. Å kjære Alta, hær e vi igjen (som vanlig framført beskjedent stille og vakkert av meg selv). For eksempel de her som er avbildet under. Sånne som putter mais i browniesen fordi det ser ut som bæsj med mais i. Trenger jeg si at jeg har savna det?? Nei. Sier det likevel. JEG HAR SAVNA DET!

Reunion!

gamle lille valpen

okei, gampen ble igjen i trøndelag. Foto: Sandra R. Berg

Nå blir det garrantert fezt på bloggen fremover! Har nemlig planer om å bytte ut min kjære telefonkloss, ene og alene for å kunne spille candy crush på telefonen, ha snapchat og ta masse stygge bilder hele tida. WOHO. Da blir det sikkert blogging litt oftere, og enda mindre seriøst.

Han sto opp før dagen demret

1. Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt.
Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt.
Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær;
alle ser og alle jubler; Han er oppstått, Gud er her!

2. Han sto opp for dem som brakte blomster til hans tause grav.
Han sto opp for sine venner, dem han elsket og holdt av.
Graven kunne ikke kneble ham som er Guds skaperord.
Kristus lever, vi gir stemme til en sang om håp på jord.

3. Han sto opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt.
Han sto opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt.
Fylt av mismot var vi alle til han delte vin og brød.
Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død!

4. Han sto opp før dagen demret; ut av natt brøt lyset fram.
Kristus lever, han har seiret; evig lever vi med ham.
Han er her og han vil skape liv der natt og mørke bor.
Kristus lever, vi skal bære Herrens seierstegn på jord.

Maria M og resten av bandet på Oppstandelsesgudstjenesten

1.påskedag feires i Jerusalem i år. Oppstandelsesgudstjeneste i Gravhagen var absolutt et verdig tradisjonsavvik! Flott Gudstjeneste sammen med skandinaviske folk, og igrunn en hel by stappfull av kristne søsken, aktuelle steder og omgivelser, nais!

På gravdøra i Gravhagen står det "Han er ikke her, for Han er oppstått". Må si som presten idag; Han er her, for Han er oppstått! Halleluja, og god påske!

De 5 plager i 1 mygg

Jeg har et problem. Med tanke på bosetting, så er det igrunn et skikkelig problem. Jeg bare greier ikke å drepe mygg! Det er ikke sånn at jeg har noe imot verken at de dør, eller det å ta på dem. Men det der lille knekket når du moser den lille kroppen med fingeren din. Bare et lite trykk, så kommer splæsjet. Det er noe med den ettergiften, etter riktig mengde press, kombinert med innvollene som tyter ukontrollert ut. Det er det. Jeg bare greier det ikke! Det er så ekkelt! Får meg ikke til å gjøre det! Ugg. Altså;
1. konsistensen i selve smæsjet
2. blodet til en fremmed som strømmer ut
3. myggfettet!
Myggfettet er også et problem. Jeg får frysninger i hele kroppen når folk slår en mygg som sitter på meg. Tanken på myggfettet som smører seg godt inn i meg... ÆSJ! Det er jo så ekkelt! Nå er høysesongen her. Små, blodtørstige skadedyr i gigantiske flokker sniker seg med overalt. Blindpasasjerer. Bakholdsangrep.
4. Kløe!
5. Lyden
Og så, det aller aller verste, særlig for oss som ikke bare kan gjevne ut myggen med veggen, er den helt ubeskrivelig grusomme summelyden. Den er enda verre enn Schönbergs komposisjoner og Bolivia-tinitusen min tilsammen! Tenk om jeg får myggtinitus. Den tanken er nesten verre enn et lite splæsj og masse myggfett på veggen og fingeren. Nesten så jeg bare slår livet ut av den i raseri! I halvsøvne. Blind vold. Men jeg får det likevel ikke til, og må til slutt stå opp, hente et glass og fange dem. Så kan de fly rundt og nyte utsikten fra vinduskarmen min, til de sakte men sikkert -eller kanskje helt plutselig- dør. De dør iallefall etter en stund i glasset. Om det skylles oksygenmangel eller blodmangel er meg revnende likegyldig!

Favorittbilde

Dette er helt klart et av de beste bildene jeg har tatt. Det er tatt på et museum i Lofoten under avslutningsturneen med Fjellheim.

Rektor Thor Fremmegård leser museumsgjenstanden "Norsk Songbok" under skiltet "Bare se - IKKE røre! Please, do not touch!" -og smiler så fornøyd!